aussieglis.norblogg.net

View 2011-05-26 15:21 in a larger map

… Nå skal jo denne streken på kartet her tas med en klype salt (jeg har ikke lagt inn spisse vinkler idag f.eks) men det er gøy å se etterpå uansett, og man får jo en ganske god pekepinn på hvor langt man har gått. Jeg drømmer om å bo på landet en mer sentral plass hvor man får kontakt med flere GPS-satelitter, men man kan vel ikke alltid få i pose og sekk.

Bortsett fra å gå spor, så har vi trent videre på hinderet igjen. Idag ble det trening på å trave ifra meg i utgangsstilling og hoppe over hinderet på kommando, samt tilbakehopp på kommando.

Helga som var dro jeg til mellom-Sandnes for å være med på en treningshelg sammen med Meløy hundeklubb. Vi var der fra lørdag kveld til sent på søndag ettermiddag. Lørdagen ble brukt til å skravle og bli kjent med de som var der, noe som var kjempe hyggelig. Vi med “aussiebanden” ble sittende alt for sent utover natta å prate, og jeg mistenker at vi kanskje ble litt ensformig i praten (aussieaussieaussieaussie?) til tider *ler* De andre uten aussie hadde i hvertfall vett til å legge seg tidlig!

Neste dag dro vi opp i dalen der for å gå spor. Første sporet til My var en katastrofe, det var ikke sporing i det hele tatt, hun fulgte “teften” her og der men det var liksom ikke sporing alikevel. Til slutt tok jeg bare henne av sporet, for det hadde ikke noe for seg å stå der mens hun gikk rundt meg, satte seg foran meg eller Elin (som gikk ut sporet), spiste gress eller tygde på pinner osv. Jeg kan ikke minnes å ha sett det før hos henne i det hele tatt, hun har jo alltid vært så gira på sporet at hun ikke har hatt tid/lyst/osv til å gjøre noe annet enn å følge det. Nå var det som om hun ikke tenkte spor i det hele tatt.

Neste sporet gikk jeg ut selv, og da la jeg ut to store tennisballer, og sporet var ganske kort, kanskje 150m. Lot det ligge i 15-20minutter før jeg gikk “forbi” det og så om My tok det opp og begynte å spore, og det gjorde hun. Litt vel mye vimsing her og der, men hun jobbet hele tiden, og fant begge ballene og var fornøyd med å finne det i sporet sitt. Neste sporet gikk vel Elin igjen, og i det sporet ble det bare lagt ut en slutt, som var en haug med pølsebiter. My sporet enda bedre denne gangen, tror det er fordi sporet fikk ligge enda litt lengre enn det forrige. Når hun fant slutten ble hun litt “plums”, jeg har vel ikke hatt mat i sporet siden hun var liten valp, så jeg tror hun skvatt litt *ler*

Totalt gikk hun vel 6 spor på søndagen, og de siste sporene var det pinner i. Hun markerer de hun ikke tøffer over eller vimser forbi, men det er alt alt alt for få. Jeg tror jeg skal la pinnene ligge litt og trene mer på eldre spor og se om jeg får ned den vimsingen.

Idag gikk vi nemlig spor på jordene her hjemme igjen, og da kunne jeg se mine egne spor i det våte gresset på jordene når jeg gikk sporet med My. Jeg hadde lagt ut mange små pinner i det kanskje 400m lange sporet. My var veldig gira og visste hva vi skulle når vi gikk imot sporet og tok det opp med en gang vi kom til starten, men hun vimser, som sagt… Ikke lite heller, men mye. Nå var jo dette sporet veldig ferskt, kanskje 10min. liggetid og det var skikkelig vått i marka så det var mye teft i sporet.

Det så vel omtrent slik ut faktisk:

Bloggen her ligger vel mer eller mindre dødt, men tenkte jeg kunne oppdatere litt alikevel.

Våren har kommet til Saltdal og vi har til og med hatt noen sommerdager med sommertemperaturer. My har for lengst begynt badesesongen i Saltdalselva (som er en stor elv med mye strøm) og det merkes på formen hennes. Det har jo vært noen veldig late dager i vinter, og jeg skjemmes når jeg tenker over hvor lite trim hun har fått i forhold til de tidligere årene. Til mitt forsvar så har det vært en forferdelig vinter med helt sinnsyke temperaturer, og jeg har måttet sloss en del med meg selv for å “holde ut” her hos svigerfar.

For ja, her er vi enda, pga en hel masse tull og tøv som “vi vanlige dødelige” ikke kan gjøre noe med, vi kan bare sitte å vente… Det er det værste, å bare VENTE, og ikke ane når ting begynner å ordne seg. Man må bare knipe tennene sammen og holde ut. *sukk*

På den lyse siden, så har våren og bladene på trærne vekt treningsiveren min igjen, så My har fått trene både lydighet og feltsøk flere ganger i uka, ofte hver dag. Det er jo perfekte treningsmuligheter for alt man kan finne på her. Store jorder man kan trene feltsøk på og som vi skal få gått spor på også, og masse masse skog nesten overalt som passer perfekt til å gå spor i. Klarte til og med å hoste frem sporlina til My i flyttelasset vårt som står stablet oppå hverandre i garasjen, så imorgen tenkte jeg å gå det første sporet for i år.

Lørdagen som var, (14 mai), gikk My k-test i Bodø og besto, så nå kan hun starte i bruks. Kan vel kanskje skrive litt om testen. Vi kom en time før vi skulle møte opp men måtte kaste oss rett i testen siden det var noen som ikke hadde kommet og tiden ble forskyvet. Jeg skulle egentlig melde henne på en FA (funksjonsanalyse), men det ble akkurat fullt opp der, så da melde jeg på en k-test istedenfor. Tenkte det var bedre enn ingenting.

Her er iallefall skjemaet. De grå rutene er “stryk-rutene” som ville gjort at hun ikke besto eller at dommeren avbrøt testen (om hun hadde fått avkrysset på de). De røde rutene er de som My fikk avkrysset på under de forskjellige momentene.

Beskrivelse/egenskaper	1	2	3	4	5
1) Tilgjengelighet Hundens møteprogram og kontaktvillighet	Avviser aggressivt kontakt med fremmed menneske	Unndrar seg kontakt med fremmed menneske	Godtar kontakt med fremmed menneske	Tar kontakt med fremmed menneske for eksempel når fører tar kontakt	Påtrengende kontaktvillighet
2) Passiv figurant Hundens reaksjon ved passering av en tildekket figurant	Ingen synlig reaksjon	Svak reaksjon	Reaksjon som står i forhold til påvirkningen	Sterk reaksjon som ikke står i forhold til påvirkningen	Umiddelbar flukt/angrep
3) Avreagering Hundens evne til å ta seg inn igjen etter en påvirkning	Avreagerer ikke	Avreagerer først når fører tar nærkontakt	Avreagerer med noe hjelp fra fører	Avreagerer uten hjelp fra fører	Avreagerer meget raskt uten selvbevarelsesdrift
4) Lydfølsomhet Hudens reaksjon ved overraskende lydpåvirkning	Stanser opp kontrollerer forstyrrelsen	Kontrollert unnamanøver	Går i forsvar mot lyden	Flukttendenser, vanskelig for å komme i balanse	Flykter, settes ut av funksjon
5) Avreagering Hudens evne til å ta seg inn igjen etter en påvirkning	Avreagerer ikke	Avreagerer først når fører tar nærkontakt	Avreagerer med noe hjelp fra fører	Avreagerer uten hjelp fra fører	Avreagerer meget raskt uten selvbevarelsesdrift
6) Bevegelig figurant Hudens reakson ved bevegelig figurant	Kort stopp for kontroll	Stans og/eller kontrollert avstandsøkning	Flukttendenser	Stikker ukontrollert fra stedet	Overfaller figuranten uten kontroll
7) Avreagering Hundens evne til å ta seg inn igjen etter en påvirkning	Avreagerer ikke	Avreagerer først når fører tar nærkontakt	Avreagerer med noe hjelp fra fører	Avreagerer uten hjelp fra fører	Avreagerer meget raskt uten selvbevarelsesdrift
Skuddfast Hundens reaksjon på skudd	Skuddredd. Viser momentan flukt, tydelige klen-getendenser eller går direkte i passivitet	Skuddredd. Bryter aktivitet. Gjenopptar ikke aktiviteten. Kan vise økende redsel for hvert skudd.	Skuddberørt. Pendler mellom redsel og oppgitthet. Tilstanden vedvarer ved hvert skudd.	Skuddfast. Sterke oppmerksomhetssignaler, som avtar ved hvert skudd. Gjenopptar aktiviteten.	Skuddfast. Helt uberørt eller små oppmerksomhetssignaler.

Og her er mine tanker:

1) Tilgjengelighet:
Typisk My dette, snuser folk på beina, hopper litt og går rundt gruppa mens hun sniker etter leker og godbiter Dommeren fikk kontakt med henne så fort hun hadde “sjekket ferdig” gruppa. Ikke noe overraskende her i gården *ler*

2) Passiv figurant:
Figuranten satt under en fjellduk rett ved stien vi kom gående langs. My spradet rett forbi figuranten, for meg så det ut som om hun ikke merket at det var noe der i det hele tatt. Jeg tror hun var 100% på tur og ikke enset at det var noe der faktisk. Ganske typisk My det også *ler*

3) Avreagering:
Nå først oppdaget My at det var noen der, nå som jeg skulle gi figuranten “oppmerksomhet”. Nå så jeg reaksjon, hadde dette skjedd under selve momentet hadde hun nok ikke fått krysset av på “ingen synlig reaksjon” *fnis* Dog kom hun fort bort for å sjekke ut figuranten og avreagerer raskt.

4) Lydfølsomhet
Skrammelet, det jeg gruet meg mest til. Heldigvis var skrammelet veldig synlig for oss menneskene, men My ante jo ikke at det var noe som skulle skramle der vi gikk forbi. Og gjett om hun tok en “unnamanøver” … Hun “spratt” motsatt vei av der lyden kom fra, men holdt hodet vendt imot lyden selv om hun sprang ifra den, og hadde “kontroll” selv om hun stakk unna.

5) Avreagering
Hun kom fort bort for å sjekke ut skrammelet når jeg gikk imot og avreagerte kjapt

6) Bevegelig figurant
Denne var… Interessant *fnis* Figuranten hadde en militærduk over seg og “spratt” ut fra skjulestedet sitt og ut på stien foran der My og jeg sto. My ble stiv i kroppen og laget et lite “boff” før hun plutselig bestemte seg for at figuranten ikke fantes, og løp forbi den og bort til et gjerde 20m unna. Der sto hun på to bein en stund og prøvde å få kontakt med to hunder og en turgåer som sto på utsiden. Jeg hadde helt ærlig trodd hun kom til å bjeffe sint på figuranten.

7) Avreagering
My var tydelig usikker på denne svære militærduken, men kom bort for å sjekke ut når jeg gikk inntil og når jeg fikk beskjed om å ta duken av figuranten var hun helt aussie-bananas. Logret med HELE seg og holdte kroppen som en banan og nappet figuranten i nesa *plystre* Tror hun ble overlykkelig over å finne en stk. Vanja under der og ikke noe ekkelt og skummelt *ler*

Skuddfasthet
Også noe jeg gruet meg til. Men til ingen grunn Hadde fått beskjed om at vi fikk utdelt forskjellige leker vi kunne velge imellom, men når vi kom til skuddet fikk vi utlevert en vaskefille(!) for å leke med. Den luktet skikkelig reint, som om den har blitt vasket med i tillegg… Men My stusset vel ikke akkurat på det, hun lekte med vaskefilla som med alt annet, og hadde veldig lite reaksjon på skuddet både i lek og mens hun sto i ro.

Bloggen her er jo helt på trynet underernært på innlegg for tiden, stakkars… Men det kommer seg nok etterhvert nå

Løpetid har vi også hatt..

My ble forøvrig 3 år idag (5 januar) ! Hvordan det skjedde aner jeg ikke, for hun er jo bare lille valpisen min enda jo… Men hvis jeg gjetter riktig, så kommer vel aldri My til å bli helt voksen!

Emma stakkars har blitt nesten 100% innehund siden det er så kaldt her inne. Igår var det -27 grader og selv My begynte å løfte på beina etter bare noen minutter ute på gårdsplassen. Jeg derimot har fått tak i en lammeskinnsjakke Den varmer som en kamin men har et lite hull i mocca-skinnet, så hvis jeg ikke finner en flink salmaker som kan gjøre noe med den så tror jeg at jeg skal levere den til noen som kan lage dekken og kanskje sko(!) til Emma av den. Det må jo bare bli bra for en frysepinne som Emma. JEG er veldig frysepinne av meg, og når jeg syns den tynne jakken varmer så godt, så må den nesten gjøre det for Emma-lusa også.

I det siste har det blitt mye ralling frem og tilbake imellom Saltdal og byen, mye leting etter leilighet/bolig, flytting hit og dit, “knoter” på tråden her og der og ikke minst alt som kommer med jula. Jula tilbragte vi i Lofoten hos mammaen min, og koste oss stort alle 4Nå har vi endelig fått napp på sted å bo her ute, men hvis vi får den minste leiligheten blir det bare midlertidig til vi finner noe annet. Den største leiligheta er nesten 100% midt i blinken for oss, men mest sannsynlig skal den leies ut til NAV. Den hadde vaskerom rett innenfor inngangsdøra <3 IDYLL!?

Nå kom My inn på soverommet hvor jeg ligger i senga å skriver, tittet litt på meg, og krøyp under senga… Hun ligger stort sett alltid under senga når hun er her inne. Hun har det mellomstore buret sitt stående her, men ligger oftest under senga merkelig nok. Nå i det siste har hun begynt å komme OPPI senga også for å sove litt! Det trodde jeg aldri hun kom til å gjøre. Hun har alltid bare vært i senga mens hun blir klødd på, og går ned med en gang man slutter. Kanskje hun syns det blir kjørlig på gulvet til tider… Også har hun vel funnet ut at å bli klødd på i senga er lurt

Ikke like enkelt å finne noe å skrive om for tiden. Mye som “skjer” på privaten med T-E i ny jobb, flytting +++

Idag har jeg sendt en søknad til en boligutleiestiftelse og håper på et positivt svar. Det er jo helt greit å bo hos svigerfar siden han har såppass stort hus, men det er jo alikevel litt slitsomt når man er vant til å bo alene. Hundene derimot virker som de syns det er supert med et ekstra menneske under samme tak som dem *ler* Emma går ofte opp å legger seg på et soverom når hun vil sove mens vi sitter i stua, og My ligger ofte nede i stua selv om vi er oppe i 2.etasjen. Hun har også memorisert hvor alle vinduene er i huset, så hun har full kontroll. Finner henne ofte oppe i vinduene mens hun sniker på nabo-hundene når de luftes rundt nabohuset. Det er to border collier, og de bor i hundegård… Eierne kommer kjørende for å lufte dem (de bor ikke i huset der nå pga de driver å pusser opp) rundt klokken 6 om morgenen, og da bjeffer de i minst 10min -.- Jeg tror seriøst jeg er allergisk mot bjeffing!

My og jeg trener jo litt på gårdsplassen, men det er ikke noe å skryte ibloggen av føler jeg Før snøen la seg filmet jeg en økt hvor vi trente på å løpe rundt gjenstander (denne gangen en gammel grill). Grunnen til at jeg vil ha henne til å løpe rundt ting, er at jeg slipper å løpe frem og tilbake selv når vi skal trene på innkallinger og stå u. innkalling osv.

Skal få meldt oss inn i den lokale hundeklubben her inne ASAP! Og nå ser det ut til at de har begynt med gjetertreningene igjen like borti veien her så dit skal vi også prøve å få kommet oss.

Sånn ellers traff My ei rotte for første gang i sitt liv her om dagen. Hun var utrolig nyskjerrig, men også litt skeptisk Når hun ble tøffere i maska å turte å stikke nesa borti buret for å lukte på rotta så måtte jo selvfølgelig rotta (som aldri biter mennesker forresten!) prøve-smake nesa til My… Haha! Da ble det ihvertfall litt sånn skrekkblandet fryd for My sin del *fnis* Spørs hva hun syns om sauer da, når hun får truffet dem på ordentlig!